Hva er KID-nummer?

Hva KID betyr

KID står for kundeidentifikasjon. Det er en betalingsreferanse som brukes ved betaling av regninger i Norge. Betaleren skriver inn nummeret i nettbanken, eller får det fylt ut automatisk ved eFaktura og AvtaleGiro. Mottakeren får nummeret tilbake sammen med betalingen.

På den måten vet regnskapssystemet hvilket krav som er betalt. Det spiller ingen rolle om pengene kommer fra en annen konto enn du ventet, for eksempel fra et morselskap eller en regnskapsfører.

Hvordan et KID-nummer er bygget opp

Det finnes ingen felles mal. Hver bedrift lager sitt eget register og bestemmer hva sifrene skal bety. Mastercard Payment Services beskriver fire mulige deler:

• Kunde-ID: identifiserer betaleren og bør være den samme for alle betalinger fra samme kunde.
• Betalingstype: en valgfri del, for eksempel for å skille mellom ulike typer krav.
• Faktura-ID: identifiserer den enkelte fakturaen.
• Kontrollsiffer: alltid til slutt.

Et enkelt eksempel er 7700010049. Her er 77 et fast prefiks, 0001004 er ordre 1004 fylt ut med nuller, og 9 er kontrollsifferet etter MOD10. Du kan se hvordan det regnes ut i artikkelen om MOD10 og MOD11.

Hvor langt kan et KID være?

Kildene oppgir ulik nedre grense. Mastercard Payment Services skriver 4–25 sifre, Store norske leksikon 3–25 og norsk Wikipedia 2–25. Alle er enige om 25 som øvre grense. I praksis er det bankavtalen din som gjelder, fordi lengden må stemme med det som er satt opp der. Velger du minst 4 sifre, er du innenfor alle kildene.

KID er ikke det samme som fakturanummer eller kundenummer

Disse tre blandes ofte sammen, men de har ulike oppgaver:

Et KID kan inneholde fakturanummeret eller kundenummeret, men det må ikke gjøre det. Det kan også være et rent løpenummer.

Hva kontrollsifferet gjør

Det siste sifferet regnes ut fra de andre sifrene, enten med MOD10 eller MOD11. Skriver betaleren feil siffer, stemmer ikke regnestykket lenger, og nettbanken kan gi feilmelding med en gang. Du får altså færre betalinger med feil referanse.

Kontrollsifferet sier derimot ingenting om nummeret faktisk finnes i registeret ditt. Et tilfeldig tall med riktig kontrollsiffer består kontrollen. Du kan prøve selv i KID-kontrollen.

Må en faktura ha KID?

Kravene til hva en faktura må inneholde står i bokføringsforskriften, og KID er ikke nevnt blant minstekravene. Du kan dermed sende en lovlig faktura uten KID.

Det kan likevel lønne seg å ha det. Uten KID må kunden skrive fakturanummeret som fritekst, og noen gjør det feil eller lar være. Da må noen finne ut hvilken faktura betalingen gjelder.

Slik kommer du i gang

1. Velg format. Bestem lengde og hva sifrene skal bety. Sjekk først hva faktureringssystemet ditt støtter, for det legger ofte føringer. Her er det vi ville tenkt gjennom.
2. Inngå avtale med banken. Spør etter KID-innbetaling eller OCR-avtale. Store norske leksikon skriver at betalinger med KID kan bli avvist hvis avtalen ikke er godkjent. Avtalen angir blant annet lengde, MOD10 eller MOD11 og hvilken konto den gjelder.
3. Sett opp faktureringssystemet med samme lengde og samme metode.
4. Test med en liten faktura og betal den selv fra en annen konto. Sjekk at betalingen kommer inn med riktig KID og kan matches i regnskapet.

Hva KID ikke løser

KID gjør innbetalingen enklere å matche, men ikke selve fakturaen. Fra 1. januar 2027 må du også kunne sende e-faktura til bokføringspliktige kunder som kan motta den. KID-en følger da med i e-fakturaen, slik at kundens system kan betale med riktig referanse uten at noen trenger å skrive den inn.